Alt om Datalagringsdirektivet

Her er hele oversikten over hvordan og hvorfor du skal overvåkes. Les også hvordan du kan unngå overvåkning.

Alt om Datalagringsdirektivet
EU-kommisjonen vedtok i 2006 et nytt direktiv for å bekjempe terror, direktiv 2006/24/EC (PDF dokument), også kalt Datalagringsdirektivet.

Ifølge direktivet skal alle medlemsstater innføre datalagring på Internett- og teletjenester innen 2009. Formålet med direktivet er å kunne stanse terrorisme og alvorlig kriminalitet.

Ikke alle er like fornøyde med dette tiltaket.

Ifølge direktivet er det nemlig ikke kun data om kriminelle og utpekte terrorister som skal lagres. Da disse kan være vanskelig å peke ut på forhånd, er det nødvendig å lagre data om alle innbyggere mener EU.

Her kan du få tips om hvordan du kan unngå overvåkning.

Hva skal lagres?
Ifølge direktivet skal det lagres følgende opplysninger om din personlige kommunikasjon.

- Data som er nødvendige for å spore og identifisere alle parter som kommuniserer, enten det dreier seg om fasttelefoni, mobiltelefoni, internettadgang, e-post eller IP-telefoni

- Dato, klokkeslett og varighet for telefonsamtaler, tidspunkt og varighet av nettoppkobling, IP-adresser og
bruker-ID for internettadgang og opplysninger om hvilken maskin du bruker ved oppkobling.

- Telefonnummer, registreringsnumre for mobiltelefon, og telefonlinje eller DSL-linje for data.

- Lokasjonsdata som viser hvor mobilt utstyr befant seg da en samtale ble koblet opp.

Det betyr at opplysninger om både deg og de du kommuniserer med, enten det er via mobil, fasttelefon, IP-telefon, Internett eller email blir lagret. Senere kan dette brukes for å spore opp deg og dine kommunikasjonspartneres kommunikasjon og lokalisering.

Lagringstiden er satt fra 6 måneder til to år.

Informasjon om innholdet i Epost, hvilke nettsider du har surfet på eller innhold i SMS eller samtaler skal foreløpig ikke lagres

Kun politiet skal ha tilgang
Det er teleselskapene som skal få ansvaret for å lagre dataene og ta vare på dem. De eneste som skal få tilgang til dataene er politiet ved en dommerkjennelse ifølge implementeringskravene.

Dette er derimot ikke beroligende for motstanderne av overvåkningen.

- Totalitært svermeri
Teknofil var det første nyhetssiden i Norge som satte fokus på direktivet. Vi viste hvordan Danmark har innført dette direktivet med muligheter for politiet å avlytte hotellgjesters samtaler. Men vi var slett ikke de eneste som var oppmerksomme på den planlagte overvåkningen.

Datatilsynets direktør Georg Apeland skrev i en kronikk i Dagbladet allerede i 2006 at direktivet er et totalitært svermeri. Han slo videre fast at den norske befolkningen må ta en avgjørelse på hvor mye overvåkning de vil godta.


Direktør i Datatilsynet var tidlig ute og advarte mot Datalagringsdirektivet.

Datatilsynet har også vært skeptiske til hva direktivet mener med "alvorlig kriminalitet", de frykter at et slikt direktiv kan misbrukes både av politi og privatpersoner for å hente ut informasjon om medborgere.

Politisk motstand
Siden har flere kritiske røster kommet til. Partiet Venstre har gått kraftig ut mot direktivet. Nestleder Trine Skei Grande har uttalt til Klassekampen at direktivet er personvernfiendtlig, markedsfiendtlig og helt unødvendig.

Unge Høyre gikk også tidlig ut og advarte mot direktivet. Senere kom Sosialistisk Ungdom også på banen og til slutt også Europeisk Ungdom. På tross av at de er tilhengere av norsk EU-medlemskap mener de direktivet er for mye av det gode.


Nestleder i Venstre, Trine Skei Grande, sammenligner Datalagringsdirektivet med Orwells marerittsamfunn fra boken "1984".

De andre politiske partiene var lenge avholdne fra å uttale seg om direktiver. Men senere har de også kommet på banen. SV, FRP og SP har sagt at de vil gå inn for veto mot direktivet. Høyre og AP er derimot ikke like entusiastiske ovenfor et slikt forslag.

KRF vil på sin side avvente situasjonen. Lederen Dagfinn Høybråten sier de er negative til direktivet, men vil i lengst mulig grad vurdere andre muligheter enn et veto for å unngå direktivet.

Norge har aldri tidligere nedlagt veto mot et EU-direktiv og følgende av en slik holdning er derfor ukjent.

På tross av sterk politisk motstand er det likevel usikkert om motstanden vil holde når det først gjelder. Både Unge Høyre og FRP har sagt til Teknofil at de tviler på om alle partiene vil stå like faste på sin sak når det først gjelder.

Slik kan du lure Datalagringsdirektivet.

- På høy tid med datalagring
Det er derimot ikke alle som er like negative til Datalagringsdirektivet. Politiet selv mener det er på høy tid at Norge får på plass et slikt lovverk. Kripos mener således at direktivet bør implementeres med minst ett års lagringstid, over dobbelt så lenge som EUs minstekrav.

Hos Kripos er det derimot ikke potensielle terrorister som settes frem som argument. Her er det i første rekke spredning av barnepornografi som skal stoppes. Assisterende Kripos-sjef Ketil Haukås advarte på et møte om direktivet mot at Norge kan bli et fristed for nettkriminalitet om ikke Datalagringsdirektivet gjennomføres.


Assisterende Kripos-sjef, Ketil Haukås (t.h.), advarer mot at Norge kan bli fristed for IT-kriminelle. Til venstre Vidar Refvik, assisterende politidirektør.

- Datalagring er ikke overvåkning

Også justisdepartementet fremmet på dette møtet at det her slett ikke er snakk om overvåkning. Teleselskapene som har ansvaret for lagringen har ikke innsyn i dataene og uskyldige mennesker har ingenting å frykte mente Gry Steen Hvidsten, lovrådgiver i Lovavdelingen ved Justis- og politidepartementet.

Telenor på sin side var ikke like henrykt over å få dette ansvaret. Selv om de selv mener de trygt skal kunne ivareta kundenes data mener de det er over 150 andre mindre norske teleselskaper som vil stå ovenfor en vanskelig prosess. Telenor mente som sådan at dette vil kunne ødelegge mangfoldet blant teleoperatørene.

Du må betale
Prisen var derimot ikke Telenor redd for å måtte betale. IKT-Norge mener direktivet vil ha en prislapp på over 250 millioner kroner. Dette er ifølge dem selv et svakt anslag.

Telenor vil derimot ikke legge ut og påpeker at det er kundene selv som vil sitte igjen med regningen. Med andre ord er det du som til slutt må betale for din egen overvåkning.

Hva vil staten?
Staten selv er knappe med informasjon om hvor prosessen med Datalagringsdirektivet går. Foreløpig er direktivet til behandling hos Samferdselsdepartementet. Her er det ikke mye informasjon å hente verken for media eller andre.

Venstres leder Lars Sponheim ba i et brev sendt i januar, Samferdselsminister Liv Signe Navarsete redegjøre for regjeringens holdning til direktivet. I mars kom svaret om at departementet fortsatt vurderer saken.

Vurderer EØS-relevans
Statssekretær Steinulf Tungesvik har likevel lettet på sløret ovenfor Teknofil og uttalt at staten jobber med å vurdere hvordan overvåkningen kan unngås. Et sentralt spørsmål her er om direktivet i det hele tatt er EØS-relevant.


Statssekretær Steinulf  Tungesvik sier Staten jobber for å unngå overvåkning.

Irland har gått i bresjen på dette området og klagd inn saken for EU-departementet. Irland mener nemlig direktivet handler om å regulere nasjonale forhold og derfor ikke angår EØS-medlemmer.

- Irland har en god sak
Ifølge Finn Arnesen, professor i europarett ved UIO, har Irland en sekk med gode argumenter og ligger godt an for å få gjennomslag for sin sak.

Men Arnesen tror neppe vi får se utfallet av denne saken med det første. Selv mener han en avklaring tidligst vil komme i 2009.

Kan komme flere runder
Samtidig har Arnesen påpekt at dette neppe blir det siste vi vil se til Datalagringsdirektivet.

- Hvis det er slik at direktivet blir underkjent i EU-domstolen fordi det er gal hjemmel, så vil du da få en ny vurdering om direktivet går under andre hjemler, har han sagt.

Om EU da for eksempel mener Datalagringsdirektivet ligger innunder Schengen-avtalen vil Norge ha få muligheter til å unngå direktivet. Om vi legger ned veto mot direktivet som en følge av EØS-avtalen vil neppe EØS bli oppløst av den grunn. Om vi derimot legger ned veto om et direktiv innunder Schengen-avtalen vil det kunne medføre helt andre konsekvenser.


Professor i europarett Finn Arnesen mener Irland kan bli løsningen om Norge vil unngå overvåkning.

Selv mener Arnesen det beste rådet om Norge vil unngå direktivet, er å vente til Irland har fått ført sin sak for EU-domstolen.

Trolig er dette neppe det siste vi vil se til Datalagringsdirektivet. Om EU virkelig vil ha en allmenn overvåkning vil de trolig gå langt for å få gjennomført planene.

Lett blir det derimot neppe. IKT-Norge har nemlig sagt at de vil gå inn for et folkeopprør om Datalagringsdirektivet blir forsøkt implementert.

Kanskje vil dette være saken som får IT-interesserte vekk fra skjermen og ut i gatene.

Les tips om hvordan du kan unngå overvåkning her.

Datalagringsdirektivet i andre land
Slik står saken om Datalagringsdirektivet i andre land (kilde: Teknologirådet):

Danmark:
Danmark har implementert direktiver fra og med september 2007. Her har de innført lagringstid på ett år. I tillegg har politiet fått opprettet kontaktpunkter ved danske hoteller for å kunne avlytte hotellgjesters samtaler.

Direktivet har møtt sterk kritikk hos IKT-bransjen, turistnæringen, i media og hos det danske folk.

Østerrike:
Direktivet er ikke innført i Østerrike ennå. Det er foreslått å lagre teletrafikkdata i seks måneder. Myndighetene i Østerrike har bedt om utsettelse på kravet om lagring av internettdata.

Sverige:
Direktivet er ennå ikke implementert, men det foreligger et forslag om å innføre direktivet med ett års lagringstid, altså det dobbelte av EUs krav. I tillegg vil Sverige lagre mer data enn det direktivet krever.

Tyskland:
Direktivet ble innført fra januar 2008, med frist til januar 2009 for å implementere lagring av data knyttet til internett og e-post. Lagringstiden er satt til seks måneder. Implementeringen av direktivet til tysk lov er klaget inn for forfatningsdomstolen.

Direktivet har også møtt sterk motstand hos tyske borgere.

Irland:
Teletrafikkdata lagres i 3 år. Foreløpig lagres ikke data knyttet til e-post eller internett. Digital Rights Ireland har gått til sak mot irske myndigheter fordi de mener direktivet strider mot menneskerettighetene.
Irland på sin side har, i likhet med Slovakia, klaget prosessen for å vedta direktivet inn for EU-domstolen.


Til toppen