Begynnerguide til BIOS

"Det kan du fikse i BIOS" skriver artikkelforfatteren kjekt. I denne lille guiden får du greie på hva det er, og hvordan du får tilgang.

Hvis du leser om maskinvare kommer du før eller siden borti BIOS, som står for Basic Input/Output System. Kort forklart er BIOS grunnleggende programvare (firmware) som ligger på en liten databrikke på hovedkortet. Når du starter datamaskinen fra avslått tilstand er dette den første programvaren som kjøres, og gjør at PC-en blir i stand til bruke enheter som tastatur, harddisker, grafikkort, optisk drev og så videre. Uten BIOS vil ganske enkelt ikke datamaskinen starte opp.

Siden BIOS fungerer på et grunnleggende nivå, er det å gjøre endringer her en måte å kontrollere datamaskinens maskinvare på. Entusiaster bruker derfor gjerne BIOS aktivt, blant annet som et verktøy for å få bedre ytelse. Men selv om du ikke har aspirasjoner til overklokking kan det av og til likevel være nødvendig å gjøre noen endringer.

Inn i BIOS
En del av BIOS' virke er en test-/oppstartsrutine som kalles POST, kort for power-on self-test. Under POST sjekkes prosessor, minne, harddisker og så videre, og kan sees på de fleste PC-er rett etter oppstart (før operativsystemet laster inn). Under POST kan du også få tilgang til BIOS sitt setup, som regel ved å trykke <delete>, <F2>, <F12> eller lignende. Dette står det som regel opplyst om på skjermen eller i manualen til hovedkortet.



TIPS: hvis du synes ting går for fort under POST kan du pause den ved å trykke <pause/break> på tastaturet.

En generell guide til bruk av BIOS er litt problematisk, ettersom BIOS på forskjellige hovedkort ikke er like. For det første har nemlig BIOS-produsentene litt forskjellig brukergrensesnitt, og i tillegg er hver BIOS skreddersydd for egenskapene til det aktuelle hovedkortet. Manualen til hovedkortet er derfor en god venn når du skal fikle med BIOS.

Men det er også noen egenskaper som er grunnleggende og derfor felles for de fleste BIOS-er. Av disse har vi her funnet frem til noen vi mener du kommer til å ha bruk for.

TIPS: navigering i BIOS gjør du ved hjelp av tastaturet, og er du ny på det kan det virke ustrukturert og lett kaotisk. Men det er helt normalt å måtte lete rundt i menyene.


Nyere prosessorer har blant annet strømsparingsteknologi som må være påskrudd (enabled) i BIOS, og det er spesielt viktig på bærbare datamaskiner. Det heter SpeedStep eller EIST på Intel-prosessorer og PowerNow! eller Cool'n'Quiet for AMD.


En annen ting som er kjekt er viftestyring, slik at viftene på PC-en din kan justere seg automatisk etter hvor varm den er. Da slipper du å høre på viftebråk hele dagen.


De fleste hovedkort kommer med integrerte lydkort, nettverkskort, FireWire-kontrollere og så videre. Dersom du ikke har bruk for noen av dem - for eksempel installerer et bedre lydkort - er det smart å slå det interne av (disable).


Noen ganger, om du for eksempel får en ny harddisk, kan det være nødvendig å bytte om på boot-rekkefølgen (altså hvilken enhet den forsøker å laste inn operativsystemet fra først). Dette gjør du også i BIOS.


Lei det udugelige logo-bildet i stedet for en skikkelig POST-skjerm? Det kan også fikses.

Som du ser av disse få skjermbildene er det mange verdier i BIOS som kan endres, og nå har vi holdt oss til det enkleste. Til og med selvutnevnte geeks kan gå seg bort her, og dine to beste venner er den nevnte manualen og selvfølgelig Internett. Søk opp og les om ting du lurer på.

Fikler du uhemmet i BIOS kan du kludre det så mye til at du ikke klarer å rette det opp igjen, eller plutselig sitter du der med svart skjerm. I slike situasjoner er det greit å vite at du kan resette (tilbakestille) BIOS, og hvordan du gjør dette står det også om i manualen. Eller du kan enkelt og greit ta ut batteriet på hovedkortet i noen sekunder.

Oppdatere?
Av og til må BIOS oppgraderes, kanskje for å rette opp feil eller legge til støtte for nye prosessorer. En slik operasjon er også kjent som flashing av BIOS, og er det nærmeste mange datanerder kommer risikosport. Går flashingen feil kan du nemlig sitte igjen med et dødt hovedkort.

Som en tommelfingerregel skal du derfor ikke oppdatere BIOS om du ikke må, og de aller fleste databrukere vil faktisk heller ikke behøve dette.

Dersom du skulle være nødt til å oppdatere BIOS har heldigvis de fleste produsenter nå et oppdateringsprogram (varerer også med produsenten) som lar deg gjøre dette direkte i Windows, der man tidligere måtte knote med disketter og DOS. Det er for så vidt en mulighet også i dag (bruk eventuelt en USB-pinne) for deg som er litt old skool.

Det tryggeste og enkleste er å bruke et slikt oppdateringsprogram, som vil følge med hovedkortet ditt. Nye BIOS-er utvikles av hovedkortprodusenten, og kan lastes ned fra deres hjemmesider (der vil du også finne detaljerte instruksjoner) dersom ikke oppdateringsprogrammet finner og henter det automatisk.

Gjør du jobben manuelt må du for all del passe på at du får tak i riktig BIOS; å flashe feil kan som nevnt føre til død data.

Artikkelen er første gang publisert august 2009.
Til toppen