Dette er Intels nye prosessorer

Sist uke slapp Intel de første eksemplarene i sin 2010 Intel Core Processor Family. Vi tar en kikk på hva dette egentlig er.

Dette er Intels nye prosessorer
Begynnelsen av 2000-tallet var full av kniving mellom AMD og Intel når det gjaldt prosessorer, og hvem av de to kamphanene som var "best" ble byttet på flere ganger. Men omtrent midtveis i tiåret måtte AMD nøye seg med "mest for pengene"-stempelet, og sommeren 2006 spente Intel virkelig bein på AMD med sine nye Core 2-prosessorer. Kappløpet har ikke vært det samme siden, selv om AMD fremdeles gjør det bra i budsjettklassen.

I tillegg til Core 2 fikk vi i fjor vinter også en helt ny prosessorserie basert på en helt ny mikroarkitektur (prosessorens "design"): Nehalem. Du kjenner dem som Intel Core i7 (og senere i5).

Når Intel utvikler prosessorer har de de siste årene gått etter en utviklingsmodell de kaller Tick-Tock (som tikk-takk i en klokke). Den går kort forklart ut på at et år er "Tick", hvor det legges vekt på å forbedre prosessorenes fabrikasjonsteknologi. Året etter kommer et "Tock", hvor prosessorens mikroarkitektur redesignes for å dra full nytte nye fabrikasjonsmuligheter og teknologi. Mer om dette kan du lese hos Intel selv.

Nå er det "Tick"
Produksjonsteknikken for prosessorer er forbedret fra 45 til 32 nm (nanometer - 1 nm er 1 milliarddels meter), og i dette tallet ligger størrelsen på transistorene i en prosessor. Uten å bli for tekniske kan vi si at transistorer er de viktigste enkeltkomponentene i en prosessor, for disse gjør det mulig for strøm (av/på, 0/1) å bli brukt for å bygge opp logiske operasjoner. De tidligste prosessorene hadde noen tusen transistorer, mens en firekjernes Intel i7 har over 700 millioner av dem. Mindre transistorer betyr at en mikroarkitektur kan "krympes", slik at signalbanene blir kortere. Det betyr bedre ytelse og lavere strømforbruk.



Og akkurat dette er det som skjer nå. De nye 32 nm-prosessorene, som forresten går under navnet Westmere, har grovt sett den samme mikroarkitekturen som en 45 nm Nehalem, men selve kjernen er altså fysisk mindre. Noen flere forskjeller er det likevel, men mens de fleste av disse i praksis ikke betyr all verden for den gjengse forbruker (bortsett fra generelt litt forbedret ytelse), er det spesielt en ting som er verd å merke seg: på CPU-brikken sitter det også en grafikkprosessor.

Den nye grafikkløsningen kalles Intel HD Graphics og er den kjappeste integrerte løsningen Intel har kommet med så langt. Med en slik på prosessoen behøver du strengt tatt ikke et eget grafikkort for å se HD-video eller spille en god del 3D-spill. Du får selvsagt ikke samme resultater som med de dyrere grafikkortene, men for mer sporadiske spillere vil det være gode muligheter for å klare seg på denne løsningen.

Integrert grafikk har vi forresten også fått på siste generasjon Atom-prosessorer.

Turbo Boost og Hyper-threading
I tillegg til dette med grafikkprosessoren er det viktig å vite litt om et par andre teknologier som sitter i Nehalem og Westmere. Intel Turbo Boost er en smart greie som gjør at den totale prosessorkraften kan fordeles dynamisk over en eller flere kjerner, så lenge prosessoren da holder seg under visse grenser når det gjelder strømforbruk og/eller varmeutvikling. Det betyr for eksempel at en tokjernet prosessor på 2,0 GHz med Turbo Boost kan kjøre på høyere klokkefrekvens enn dette dersom den andre kjernen ikke blir belastet. Du får altså brukt mer av musklene i en flerkjernet prosessor, selv om applikasjonen du kjører egentlig ikke støtter mer enn en eller to kjerner.

Hyper-threading (HT) er en teknologi som gjør at operativsystemet kan se en prosessorkjerne som to logiske kjerner, og da kan gi denne to samtidige eller parallelle oppgaver. Det gir en firekjernet prosessor med HT muligheten til å holde på med åtte prosesstråder samtidig.



Core i3, i5 og i7
Av de tre i-prosessorene i Core-familien er i3 den helt nye, og som minstemann mangler den en viktig del i forhold til storebrødrene: Turbo Boost. Ellers har den to kjerner med hyper-threading og grafikkprosessor på brikken, og dette blir prosessoren som vil "ta over" for Core 2, som nå skal fases ut. Men merk at i-prosessorene bruker en annen sokkel enn de gamle Core 2, og krever dessuten et nytt brikkesett (for tiden H55 eller H57) for å utnytte grafikkdelen - du kan altså ikke kun bytte ut prosessoren din.

Core i5 er for de som bryr seg litt mer om ytelse og vil ha fordelene som følger med Turbo Boost, men heller ikke har verdens feteste budsjett. Med en i5 vil nok mange finne at ytelse og pris møter hverandre på et levelig punkt. For tiden har alle i5 av Westmere (32 nm)-typen 2 kjerner og hyper-threading. Det finnes også en 45 nm-versjon av i5 med 4 kjerner, men denne mangler da grafikkprosessoren og har ikke støtte for hyper-threading.

Er du i butikken kan du se forskjell på prosessornummeret. 45 nm Core i5 begynner med et 7-tall, for eksempel 750. For en 32 nm Core i5 begynner nummeret på 6 eller 5.

For storebror Core i7 er det hovedsaklig prosessorer for bærbare som enn så lenge har tatt skrittet over til 32 nm, mens de vanlige i7-prosessorene for stasjonære er på 45 nm. Første unntak blir Core i7 Extreme 980 XE, som med sine seks kjerner og hyper-threading kommer til å være toppmodellen når den slippes på markedet i mars måned. Den mangler dog integrert grafikk på brikken.

Core i7 på 45 nm har fire kjerner og støtte for hyper-threading, men mangler også grafikkprosessoren - her begynner prosessornummeret på 9, 8 eller 7. For 32 nm finnes det som nevnt enn så lenge kun i7-prosessorer for bærbare, hvis nummer begynner på 6. Disse har to kjerner pluss grafikkprosessor.



I tillegg til i-modellene i Core-familien finner vi en 32 nm Core Pentium for stasjonære kalt G6950. Denne har integrert grafikk, to kjerner og verken hyper-threading eller Turbo Boost. En tilsvarende Core Celeron for bærbare vil komme i løpet av året.

Hvilken prosessor for meg?
Her kommer det helt og holdent an på hva du har fra før, om du skal oppgradere eller kjøpe nytt, ha bærbar eller stasjonær og så videre. Men noen generelle råd kan vi gi.

For bærbare:
Med mindre du har ekstreme krav til ytelse ville vi her gått for en 32 nm Core i7 eller i5 - eller i3 om du ikke har så store krav. Disse har altså ikke fire kjerner som i7'ene på 45 nm, men har altså lavere strømforbruk (utvikler også mindre varme) og grei integrert grafikk. I tillegg har de høyere klokkefrekvens, er rimeligere og med hyper-threadingen på i7 og i5 oppfører de seg til tider omtrent som konvensjonelle firekjernere.

For stasjonære:
Her er det på ingen måte like enkelt. Er du på jakt etter noe rundt tusenlappen ville vi valgt en Core i3 over en tilsvarende Core 2 Duo dersom du skal ha noe nytt. For 32 eller 45 nm i5 er det ikke lett, her er det avhengig av hva slags applikasjoner du kjører (trenger du virkelig fire kjerner?) og om du er interessert i den integrerte grafikkbiten. Er du ute etter de dyrere i7-prosessorene frister det kanskje å vente litt. Overgangen til 32 nm for resten av i7-prosessorene er forvententet til å skje omtrent midtveis i 2010, og de vil da få seks kjerner.

For best pris mot ytelse i mellomsegmentet skal vi heller ikke glemme AMD, de har noen firekjernes prosessorer kalt Phenom II som kan gi Intel litt konkurranse - i det minste slik prisene er nå.
Til toppen