0

To av ti stjeler data når de slutter

Og verstingene er de som har enklest tilgang til selskapets hemmeligheter.

To av ti stjeler data når de slutter

To av ti tar med seg informasjon fra arbeidsgiveren når de slutter, viser en nordisk undersøkelse som IBAS har fått utført. Tyveriene av informasjon skjer oftest rett før ansatte går fra gammel til ny jobb, og de fleste gjør det for å kunne avansere hurtigere ved å oppnå raske resultater på kort tid i ny jobb.

Undersøkelsen viser at de mellom 51-64 år og med inntekt over 800.000 er de verste. Denne gruppen er de som gjerne har størst tilgang til sensitiv selskapsinformasjon, og det er disse som hyppigst innrømmer å stjele tidligere arbeidsgivers strategier og planer. Den fremste årsaken er at de vil unngå å gjøre samme jobb to ganger. Resultatene var like på tvers av Norge, Sverige og Danmark.

Sjefsetterforsker Thomas Dahl
Sjefsetterforsker Thomas Dahl

– Mange føler at de har et eierskap til det de har produsert av rapporter, strategier, planer og presentasjoner, og de står derfor fritt til å ta med seg dette til neste arbeidsgiver, sier Thomas Dahl, som er sjefsetterforsker i Ibas.

Han mener at en av årsakene er at de ikke vet hvor skillet går mellom sensitiv selskapsinformasjon og privat eiendom, og tror at det derfor kan være snakk om store mørketall.

– Det man produserer under ansettelse i et selskap, er i utgangspunktet selskapets eie, og ikke noe man uten videre kan kopiere eller ta med seg. Det er å anse som tyveri og brudd på loven.

Undersøkelsen viser også at nesten seks av ti av dem som innrømmer å stjele er sikre på at arbeidsgiveren ikke har rutiner som kan avsløre dem. Jo yngre de er, jo mindre bekymret er de for å bli oppdaget. Det gjelder spesielt menn mellom 30-40 år og de med lavest lønn. Eldre arbeidstagere og de med middels inntekt er mest bekymret for å bli tatt.

I følge Dahl kan konsekvensene bli svært store både for dem som stjeler informasjon og for den nye arbeidsgiveren som benytter informasjonen. For enkeltpersoner dreier det seg om underslag av informasjon, som både kan gi erstatningskrav og fengselsstraff. For selskapet som tar informasjonen i bruk er heleri som også kan gi erstatningskrav.

– Den opprinnelige arbeidsgiveren kan søke erstatning på grunnlag av tapt fortjeneste, og et tapt anbud på flere millioner kan få konsekvenser både for den som har tatt informasjonen og for selskapet som tar den i bruk.

Her viser Dahl til den pågående rettsaken mellom tunell-selskapet Mesta og Hærhe Entreprenør. Sistnevnte ble ikke dømt for industrispionasje på grunn av mangel på bevis, men eieren Hæhre og flere tidligere ansatte hos Mesta har fått et sivilt krav på 457 millioner kroner. Dette er hva Mesta hevder å ha tapt ved ikke å kunne få nye oppdrag.

Motta nyhetsbrev om nye IT-stillinger

- Du vil kun motta én e-post per dag, og kan enkelt melde deg av når du måtte ønske

Kommentarer (0)

Til toppen